GI SJEFEN DIN SPARKEN!- En introduksjonsguide til direkte aksjon på arbeidsplassen -Dette heftet bygger på ”How to fire your boss: A workers guide to direct action,” utgitt av BossBusters, en underavdeling av Industrial Workers of the World i San Fransisco, USA.
EN ANNEN VERDEN ER MULIG- Vi setter igang! Underkastelsen som kreves av den som må jobbe for livets opphold er velkjent for alle som sjøl har måtte finne seg i det. Demokratisk medbestemmelse, som skal forestille å være grunnsteinen i det vestlige samfunnet, går ut vinduet hver dag vi møter opp på jobben. Uten innflytelse over hva vi produserer eller hvordan produksjonen er organisert, og med bare en brøkdel av produktets verdi tilbake i lommen når lønnsslippen kommer, har vi all rett til å være fly forbanna på våre sjefer. I det lange løpet må vi bygge et samfunn der de som faktisk skaper verdiene får full bestemmelse over produksjonen og, sammen med resten av lokalsamfunnet, medbestemmelse over fordelingen av disse varene og tjenestene. Mennesker og miljø — ikke utvinning og profitt — vil da kunne stå i fokus. Foretak som produserer våpen eller annen skadelig eller forurensende materiale vil bli omorganisert eller avviklet. Menneskelige behov, som mat, husly og klær, vil lett kunne produseres ved at alle tar i et tak noen få timer hver uke. Folk vil kunne bruke mer tid til meningsfylte oppgaver samtidig som søpla også kommer til å bli tømt. I mellomtiden må vi utvikle strategier som legger grunnlaget for denne fremtidsvisjonen SAMTIDIG som vi motvirker det daglige slitet som kjennetegner lønnsarbeid i dagens samfunn. Vi foreslår direkte aksjon på arbeidsplassen som måten vi kan oppnå begge disse målene. Men hva mener man når man snakker om direkte aksjon? Direkte aksjon er enhver form for geriljataktikk som undergraver sjefens evne til å høste profitt og som tvinger han/hun til å gi etter for de ansattes krav. Den mest kjente formen for direkte aksjon er streik (noen ganger kalt for walk-out), der arbeiderne forlater arbeidsplassen og nekter å skape profitt for sjefen før de har fått det som de vil. Walk-out er ofte benyttet av LO og andre fagforeninger, men er faktisk en av de minst effektive måtene å konfrontere sjefen på. Sjefene, med deres store reservekontoer, er mye bedre rustet til å kunne overleve en langvarig streik enn arbeiderne er. I tillegg, hvis streiken varer lenge nok, kan staten gripe inn og fryse eller beslaglegge fagforeningens streikekasse. I verste fall kan en langvarig walk-out gi sjefen anledningen til å bytte ut de streikende med streikebrytere. I Norge finnes det noe som kalles “politisk streik,” en kort pause i produksjonen der en walk-out blir brukt for å sende et politisk budskap — først og fremst til regjeringen. Politisk streik er et symbolsk virkemiddel — bedriftsledelsen er varslet på forhånd og har dermed full mulighet til å legge til rette for en kort pause i produksjonen (som arbeiderne ikke får betalt for heller). Politisk streik benyttes gjerne av fagforeningspamper for å gi et kontrollert utløp for grasrotas oppsamlede aggresjon og misnøye. Selv om en politisk streik kan føles som en radikal handling, og kanskje kan bidra til å radikalisere enkelte arbeidere, representerer den i praksis lite mer enn trusselen om en organisert og misfornøyd arbeiderklasse. Så lenge vi lar pampene og sjefene bestemme hvordan vår motstand skal utøves så er vi likevel langt fra å oppnå en reell samfunnsendring. Arbeidere er mye mer effektive i deres motstand når de tar direkte aksjon mens de er på jobb. Ved å bevisst minke sjefens profitt samtidig som du mottar lønn kan du undergrave sjefen uten å gi streikebrytere sjansen til å stjele din jobb. Direkte aksjon er, bokstavelig talt, de taktikkene som arbeidere kan foreta selv, uten hjelp fra myndigheter, fagforeningspamper eller dyre advokater. Å henvende seg til disse instanser kan være nødvendig i noen sammenheng, men dette er IKKE en form for direkte aksjon. Det som følger er noen av de mest populære formene for direkte aksjon som arbeidstakere har brukt for å få det de har ønsket. Riktignok er alle disse aksjonsformene, teknisk sett, på kanten med loven. Opp gjennom årene har alle seirene som arbeidere har vunnet skjedd ved hjelp av militante, direkte aksjoner som i sin tid også var ulovlige og hardt slått ned på av politi og myndigheter. I lang tid var lovene omkring arbeidstakerorganisasjon enkle — de fantes ikke. De fleste dommerne anså arbeiderorganisasjoner som ulovlige sammensvergelser som sto i veien for “det frie markedet.” Streikende arbeidere ble regelmessig banket opp, lemlestet og skutt av politiet, militæret og vektere. Ikke før etter annen verdenskrig kom den første lovfestede retten til å organisere seg etter norsk lov. Likevel finnes det mange hindringer som gjør effektive aksjoner like vanskelig som noen gang før. Det er derfor viktig at enhver arbeidstaker som vurderer direkte aksjon på arbeidsplassen gjør seg kjent med arbeidsrett, hvordan den anvendes, og hvordan den kan brukes mot arbeidsplassaktivister. Samtidig må arbeidere forstå at kampen mellom sjefene og arbeiderne ikke er en høflig meningsutveksling — det er krig, enkelt og greit. Dette har sjefene innsett for lenge siden, og har vist seg villige til å ta i bruk alle verdens skitne knep for å holde på sin makt og sine inntekter. Under disse forholdene må arbeidere anvende metoder som funker, om sjefene (og deres rettssystem) liker det eller ei. Eksemplene nedenfor som kommer fra en bransje eller industri kan, med litt oppfinnsomhet, oversettes til arbeidsforholdene og faktorene i andre typer arbeidsplasser. ----------------------------------------------------------------------- GÅ SAKTEGå-sakte-aksjonen har en lang og stolt historie. I 1899 krevde de organiserte bryggearbeiderne i Glasgow, Skottland 10% lønnsøkning, og gikk ut i streik når sjefene avviste deres krav. Streikebrytere ble funnet blant arbeidsledige jordbruksarbeidere, og bryggearbeiderne ble snart tvunget til å erkjenne nederlag — og gå tilbake til arbeid med de samme lave lønningene som før. Men like før de tok opp arbeidet igjen var det en av dem som tok til ordet: “Vi går tilbake til arbeid for den gamle lønnssatsen. Arbeidsgiverne fortalte gang på gang hvor fornøyde de var med jordbruksarbeiderne som tok over jobbene våre mens vi var ute på streik. Men vi har sett hvordan de jobbet: de klarte ikke å flytte en tønne på egen hånd og halvparten av det de tok tak i gikk i bakken. Det var så vidt to av dem klarte å gjøre samme arbeid som en av oss. Og likevel har arbeidsgiverne sagt hvor fornøyde de var med disse gutta. Da er det vel ikke noe annet å gjøre enn å følge deres eksempel; når vi går tilbake til jobben så følger vi landbruksarbeidernes gode eksempel!” Oppfordringen ble fulgt. Etter noen dager ble det innkalt til møte og kontraktørene ba innstendig om at arbeiderne jobbe slik de hadde før streiken. Arbeiderne fikk samtidig beskjed om at sjefene var nå villige til å gå etter for deres krav om 10% lønnsøkning. Rundt århundreskiftet ble en gruppe jernbanearbeidere i Indiana, USA, fortalt at de skulle ned i lønn. Arbeiderne tok spadene sine til smeden og fikk fjernet fem cm fra enden av spadeflatene. Når de kom tilbake til arbeidsplassen fortalte de sjefen, “Kortere lønnsslipp, kortere spader.” Eller tenk på dette: T-bane førere i San Francisco har lov til å ta dopauser langs hele ruten i løpet av dagen, noe sentralen ikke har rett til å nekte dem. I praksis er det svært sjeldent at førerne benytter seg av denne retten. Men hva hadde ledelsen gjort dersom hver fører benyttet seg av sine rettigheter og foretok lengre dobesøk hver gang de krysset byen? ------------------------------------------------------------------------ JOBB ETTER REGLENEHver arbeidsplass har sine reguleringer, regler, rutiner, osv. Mange av disse er helt umulige å overholde og blir stort sett oversett i praksis. Arbeidere blir ofte tvunget til å gå imot offisielle ordrer, finne opp egne rutiner, og forbigå de formelle kommandolinjene for å i det hele tatt ha en sjans til å møte produksjonsmålene som bedriftsledelsen har satt. Det er ofte en stille forståelse, også blant mellomlederne som skal ha ansvar for at reglene opprettholdes, at disse snarveiene er nødvendige for å fylle produksjonskravene innenfor de gitte tidsrammene. Men hva hadde skjedd dersom hver og en av rutinene og reglene ble fulgt til punkt og prikke? Massiv forvirring — produksjon og effektivitet ville synke som et stein. Og det beste av det hele er at arbeiderne ikke kunne straffes for taktikken fordi de jobber jo bare “etter reglene.” Ved nasjonaliseringen av det franske jernbanenettet ble streikeretten opphevet. Likevel fant jernbanearbeiderne andre måter å uttrykke sin misnøye på. Ifølge fransk lov har togførere plikt til å godkjenne sikkerheten til alle broene som toget må krysse. Dersom han fortsatt er i tvil etter å ha gjennomført en personlig undersøkelse er han forpliktet til å råde seg med andre medlemmer av staben. Selvfølgelig ble hver eneste bro nøye undersøkt, hver stabsmedlem bedt om å avgi sin personlig vurdering og ingen av togene gikk etter ruten. For å få gjennom sine krav uten å miste jobbene sine bestemte postansatte i Østerrike at de skulle overholde regelen om at all post skulle veies for å konstatere at riktig porto var betalt. Vanligvis ble post og pakker som tydeligvis var undervektig sendt rett gjennom uten å bli veiet, i tråd med reglementets ånd, men ikke reglementets eksakte ord. Ved å ta hver enkel sending bort til vektene, nøye kontrollere vekten, og sette sendingene forsiktig tilbake på riktig plass, klarte de postansatte å fylle postkontoret med uveiet post allerede på andre dag. ------------------------------------------------------------------------ GOD SERVICE STREIKEn av de største problemene som servicearbeidere møter er at mange former for direkte aksjon, sånn som gå-sakte-aksjoner, slår ut på forbrukerne (som er stort sett andre arbeidere) i større grad enn de slår ut på sjefen. En måte rundt dette er å yte bedre og billigere service — på sjefens bekostning, selvfølgelig. Sykehusansatte i Frankrike, redd for at pasientene ikke skulle få behandling dersom de gikk ut i streik, bestemte seg for å heller slutte å motta betalingsslippene for medisiner, laboratorietester, behandling og terapi. Resultatet ble at pasientene fikk bedre behandling (siden tiden ble brukt på dem isteden for papirarbeid) uten at de måtte betale et øre for det. Sykehusets inntekter ble halvert og en panikkslagen sykehusadministrasjon ga etter for arbeidernes ønsker etter bare tre dager. Samtidig fikk lokalbefolkningen et lite smak av en verden styrt av menneskelige — og ikke profittmessige — hensyn. I 1968 ga buss- og togarbeiderne gratis skyss til alle passasjerer i protest for manglende lønnsopprykk. Konduktørene og førerene møtte opp på jobben som vanlig, men unnlot å ta med vekselsbeltene sine. Det er kanskje unødvendig å si at disse "ta ikke betaling"-streikene fikk en solid støtte blant befolkningen. I New York klarte restaurantarbeidere organisert i IWW å vinne noen av de kravene de ikke hadde klart å oppnå gjennom streik ved å enkelt og greit dobble størrelsen på porsjonene og runde alle regningene nedover. ------------------------------------------------------------------------ SITT I RO STREIKEn streik behøver ikke å vare lenge for å være effektiv. Med god timing og riktig gjennomførelse kan en streik vinnes i løpet av noen få minutter. Eksempler på dette er “sittende” streiker der alle slutter å jobbe og bare forholder seg i ro, eller “fellesklager” der alle stopper arbeidet for å gå til sjefens kontor for å ta opp en sak av viktig betydning. IWW-arbeidere i Detroit brukte den sittende streiken med god effekt på Hudson bilfabrikken mellom 1932 og 1934. “Sitt i ro og se lønna gå opp” var budskapet som rullet nedover samlebåndene, festet med klistremerker på de ulike bildelene. Jevn bruk av sittende streik økte lønnen 100% (fra $0,75 til $1,50 i timen) mens den store nedgangstiden var på sitt verste. Skuespillere som hadde blitt varslet om en halvering av lønna ventet til det riktige tidspunktet før de gikk ut i streik. Teaterstykket krevde at disse 150 skuespillere, utkledd som romerske soldater, skulle bære prinsessen av og på scenen. Når tiden var inne for prinsessen å gjøre sin store entré flokket skuespillerne rundt henne og nektet å flyttet på seg — eller henne — før lønnen ikke bare ble satt opp igjen, men tredoblet. Sittende okkupasjoner av arbeidsplassen er fortsatt effektive den dag idag. I 1980 offentliggjorde KKR-konsernet at det skulle stenge dørene på sin filial i Ontario, Canada og flytte den til South Carolina, USA. Arbeiderne svarte med å okkupere filialen i to uker. KKR ble tvunget til godta rettferdige termer for filialens avvikling, med blant annet full utbetaling av sluttpakker med penger til pensjon og helseforsikring. ------------------------------------------------------------------------ AV OG PÅ IGJEN STREIKUberegnelighet kan være et nyttig våpen i arbeidernes hender. Lærere i Pennsylvania brukte en "av og på igjen"-streik med god hell i 1991, når de gikk ut i streik mandag og tirsdag, var tilbake på jobb onsdag, ut i streik igjen på torsdag og tilbake på jobb fredag og mandag. Denne "av og på"-taktikken gjorde det ikke bare umulig for administrasjonen å hyre inn streikebrytere for å erstatte lærerene, den tvang også administratører som ikke hadde vært i et klasserom i årevis til å overta klassetimene mens lærerene var borte og dermed få et noe oppdatert perspektiv på sakene. Taktikken var så effektiv at delstatsmyndighetene i Pennsylvania var raskt på banen med å gjøre "av og på igjen"-streiker ulovlige. ------------------------------------------------------------------------ AVSLØRE SANNHETEN- Den åpne munn - Noen ganger kan bare det å fortelle folk sannheten om det som skjer på arbeidsplassen sette sjefen under stor press. Bransjer som har direkte kontakt med kunder gjennom distribusjonen av forbrukervarer, som restaurant- eller innpakningsarbeidere, vil kanskje ha de beste forutsetninger for denne type aksjon. Og, på lik linje med en "god service"-streik, vil du få stor støtte blant befolkningen-gruppen som kan bety ruin for en bedrift og dens ledelse. Kjøttindustrien i USA ble totalt omstrukturert etter Upton Sinclairs bok “Jungelen” avslørte det som faktisk foregikk i kjøttindustrien og hva som faktisk endte opp på forbrukernes fat. Men man trenger ikke å gi ut bok før man kommer noen vei: man kan avsløre sannheten i enkle samtaler med kundene. Kelnere kan fortelle gjester om de ulike snarveiene og råvare-substitusjonene som ligger bak det dyre måltidet de har akkurat fått servert. Der "arbeid etter reglene" setter en slutt på sjefenes slakke standarder, kan "den avslørte sannheten" gjøre slakke standarder synlige for alle. ------------------------------------------------------------------------ ”SICK-IN”En sick-in, eller kollektiv sykemelding, er en bra måte å streike på uten å offisielt gå ut i streik. Ideen går ut på å stanse arbeidsplassen ved å få alle eller de fleste arbeidere til å ringe inn syk på samme dag eller dager. I motsetning til en formel walk-out, kan kollektiv sykemelding benyttes av enkelte avdelinger eller arbeidsgrupper, og kan ofte brukes med stor suksess selv utenfor banneret av en formell arbeidstakerorganisasjon. Sick-in er den tradisjonelle direkte aksjons-metoden for offentlige ansatte som har forbud mot å gå ut i streik. Ved en mental sykehus på nord-østkysten i USA var bare tanken på kollektiv sykemelding blant de ansatte nok til å få resultater. En arbeidstakerrepresentant, under en samtale med personalledelsen om avskjedigelsen av en av arbeiderne, bemerket at influensa-sesongen var visst begynt igjen og hvor synd det hadde vært dersom ikke alle de ansatte var friske nok til å bemanne sykehuset. Samtidig — helt usammenhengende, selvfølgelig — hadde flere titalls ansatte tatt kontakt med personalavdelingen for å høre hvor mange sykedager de hadde igjen til disposisjon. Ledelsen fikk beskjeden og arbeideren som hadde fått sparken fikk jobben sin tilbake. Det kan tenkes at en bred mobilisert sick-in kan også benyttes istedenfor en symbolsk politisk streik for å vise hva man synes om regjeringens og næringslivstoppenes politikk. For eksempel når Verdensbanken eller George Bush er på besøk vil en sick-in gjøre det mulig for flere å bli med å demonstrere under den vanlige arbeidstiden, samtidig som besøket kan bli gjort praktisk ugjennomførbar — dersom kommunikasjon-, hotell- og restaurantbransjen plutselig alle står stille uten ansatte. ------------------------------------------------------------------------ PARALLEL MAKT- Overse sjefen - Den beste måten å få til noe er rett og slett å organisere seg og gjøre det selv. Heller enn å vente på at sjefen godtar våre krav og innfører lenge etterlengtede forandringer, har vi ofte muligheten til å sette i gang med disse forandringer på egen hånd — uten sjefens godkjenning. Eieren av en kaffebar i San Francisco drev sløv økonomi og det førte til slutt at de ansattes lønnsslipper ble utestående en uke. Den daglige lederen forsikret de ansatte om at lønnsutbetalingen var på vei men etter flere dager tok arbeiderne saken i egne hender. De ansatte begynte å betale seg selv på slutten av dagen rett fra kassen, og la igjen kvitteringer for timene de hadde jobbet (dette for å understreke at de ikke hadde til hensikt å gjøre noe uærlig). Det ble et ramaskrik fra sjefen, men lønnslippene kom alltid til riktig tid etter det tidspunktet. I et liten trykkeri i San Francisco
ble en gammel offset-maskin tatt ut av drift og satt i et hjørne. Den
ble byttet ut med en ny trykkpresse og sjefen fortalte at den gamle skulle
bli stående og brukes for konvolutter. Fordi de andre trykkpressene også
var svært nedslitte, fant operatørene det nødvendig å hente reservedeler
fra den gamle offset-maskinen, for å i det hele tatt holde maskinene gående.
Etterhvert ble det tydelig for alle andre enn sjefen at offset-maskinen
ikke kunne brukes til å trykke noe som helst. Operatørene ba sjefen om
å flytte maskinen siden den nå bare tok opp plass i et allerede trangt
rom, men sjefen fant alltid ulike grunner til at det ikke passet å flytte
på maskinen. Til slutt, en ettermiddag etter de hadde skrevet seg ut for
dagen, hentet operatørene en tralle og satt i gang med å flytte offset-maskinen
opp på loftet. Sjefen oppdaget dem i det de nådde heisen, men selv om
han ble knallrød i trynet av at de hadde gått imot hans autoritet, ble
flyttingen aldri tatt opp. Området der maskinen hadde stått ------------------------------------------------------------------------ SAND I MASKINERIETSand i maskineriet er fellesnevneren for en lang rekke knep, lureri og faenskap som kan brukes for å minne sjefen på hvor mye han/hun trenger sine ansatte (og hvor lite de ansatte trenger han/hun). Selv om alle disse taktikkene er ikkevoldelige, regnes de fleste av dem som sosialt uakseptable. Derfor kan det være et poeng å anvende disse kun i de mest opphetede og vanskeligste situasjoner, der det har oppstått åpen krig mellom sjefen og arbeiderne. Noe som alltid truer en streik er muligheten for sjefen å kalle inn streikebrytere. Under en jernbanestreik i forrige århundre ble dette problemet løst ved at de streikende tok “suvenirer” med hjem fra arbeidsplassen. Togene fungerte ikke uten disse viktige delene og streikebryterne fikk dermed lite å gjøre. I dag vil det sikkert være mer praktisk å gjemme slike deler på et trygt sted på arbeidsplassen, heller enn å forsøke å smugle dem ut og inn. De som jobber på kontor vet at viktig informasjon kan rett og slett ”bli borte” eller bli lagret under nye navn dersom de er lagret på fellesområdet. Dette vil gjøre det umulig for sjefen og streikebryterne å gjennomføre noe arbeid uten at dere er tilstede og villige til å samarbeide. Restaurantarbeidere kan kjøpe inn gresshopper eller mus fra dyrebutikken og frigjøre disse på et passende sted. Bruk sjefens brevark for å bestille en haug med kontorrekvisita og få det levert til kontoret. Hvis jobben din har et grønt nummer kan du få alle vennene dine til å fylle linjen med klager, osv. Vær oppfinnsom med bruk av superlim: bare fantasien setter en grense for mulighetene! ------------------------------------------------------------------------ SOLIDARITETDet beste våpenet er selvfølgelig at folk organiserer seg på arbeidsplassen- ikke bare innenfor ens egen faggruppe, men også på tvers av fagbakgrunn. Hvis én arbeider reiser seg og klager vil sjefen kunne knuse hun eller han som en flue. Knuste fluer er av lite hjelp til familie, venner og sosiale bevegelser generelt. Men dersom arbeiderne står samlet vil sjefen ikke ha annet valg enn å ta dem alvorlig. Sjefen kan sparke enkeltindivider som lager bølger, men han/hun vil mest sannsynlig få det vanskelig med å sparke hele arbeidsstaben. Man behøver ikke å være med i en fagforening eller annen arbeidstakerorganisasjon for å være organisert. Organisering går først og fremst ut på å snakke sammen med dine egne medarbeidere og finne ut om hvordan dere kan håndtere problemene som dere har til felles. Medlemskap i et større arbeidernettverk som Rallarne gir muligheter for å samkjøre aksjoner på tvers av arbeidsplasser, men det er strengt tatt ingen forhåndsbetingelse for å kunne begynne med lokal organisering der du jobber. Å være organisert på en effektiv måte er mer enn å betale kontingent en gang i måneden. Mange arbeidere har opplevd at medlemskap i de sentralstyrte og faglige inndelte LO-organisasjonene har faktisk bidratt til å splitte dem fra andre arbeiderne på deres arbeidsplass. Samtidig opplever de at de sentraliserte og inndelte medlemsorganisasjonene legger klare føringer på hvilken metoder medlemmene skal benytte, og er ofte raske med å trekke støtten til lokale kamper når sentralstyret har oppnådd hva det har ønsket å oppnå. Begynn forsiktig. De fleste har vokst opp med en ekstremt paternalistisk fagbevegelse, og er uvant med ideen om at arbeidere på en arbeidsplass kan begynne å forbedre sin situasjon på egen hånd. Det er viktig å snakke med og inkludere alle ansatte på arbeidsplassen — deltidsarbeidere, vikarer, og arbeidere med andre faglige bakgrunn enn deg selv. Det vil være vanskeligere for sjefene å bruke oss mot hverandre når vi har bevisst valgt å stå sammen. Og ikke la deg lure av fine ord og hyggelige ledere — arbeidsgivere og arbeidstagere deler ikke de samme interessene på en arbeidsplass. Alle taktikkene diskutert i dette heftet krever solidaritet — samkjørt aksjon foretatt av et større antall arbeidere — dersom de skal bli vellykkede. Individuelle sabotasjehandlinger gir lite annet enn en midlertidig følelse av revansj, selv om dette er kanskje det eneste som gjør at man ikke mister vettet på en dårlig arbeidsdag. For en ekte følelse av kollektiv styrke er det ingenting som kan fungere bedre enn direkte aksjon foretatt av en stor gruppe oppgitte men samkjørte arbeidere. ------------------------------------------------------------------------ For mer informasjon: organise@hotmail.com
|