PRINSIPPERKLÆRINGEN TIL
INDUSTRIAL WORKERS OF THE WORLD

Arbeiderklassen og arbeidskjøperklassen har ingenting felles. Fred kan ikke råde så lenge nød og savn finnes blant millioner av det arbeidende folk, og de få, som utgjør arbeidskjøperklassen, har alle livets goder.

Mellom disse to klasser må det pågå en kamp til verdens arbeidere organiserer seg som klasse, tar produksjonsutstyret i besittelse, avskaffer lønnsarbeidet og lever i harmoni med jorden.

Sentraliseringen av industriens ledelse på færre og færre hender setter fagforeningene ute av stand til å mestre arbeidskjøperklassens stadig voksende makt.

Fagforeningene fostrer en tilstand, som tillater en gruppe arbeidere å bli satt opp mot en annen gruppe arbeidere innen samme industri, og bidrar følgelig til, at de beseirer hverandre i lønnskriget. Fagforeningene hjelper dessuten atbeidskjøperklassen a spre troen blant arbeidere; at arbeiderklassen har interesser felles med deres arbeidskjøpere.

Disse forhold kan bli endret og arbeiderklassens interesser opprettholdt bare av en organisasjon formet på slik måte, så alle dens medlemmer i hvilken som helst industri, eller om nødvendig, i alle industrier, nedlegger arbeidet når som helst en streik, eller lockout pågår i noen av dens deler. Slik blir en urett mot en, en urett mot alle.

Heller enn det konservative ordtak: "En rimelig lønn for ett ærlig arbeid," må vi skrive på vår fane den revolusjonære parole: "Avskaff lønnsarbeidet."

Arbeiderklassens historiske oppgave er å gjøre ende på kapitalismen. Produksjonsstyrkene må organiseres ikke bare med tanke på den daglige kamp mot kapitalister, men også for å fortsette produksjonen etter kapitalismens fall. Ved å organisere oss industrielt danner vi det nye samfunns struktur innen skallet av det gamle.